Jeg er ikke alltid full av selvtillit og styrke. Det er vel ganske typisk dessverre. De fleste er nok ikke gode nok på å skryte av seg selv. Ikke bare utad, men også direkte til seg selv. Jeg kan sikkert skrive en liste over 100 ting jeg er dårlig på i en fei, men jeg kommer bare på et fåtal ting jeg er skikkelig god på, hvis jeg virkelig må.

Men det gjør ikke noe, fordi, en av de få tingene jeg er god på, er heldigvis å være optimist. Dette i seg selv er jo veldig positivt, da det gjør at jeg ofte er i godt humør. Men det gjør også at jeg er naiv og godtroende når jeg kanskje ikke burde være det. “Det ordner seg” er noe jeg ofte har brukt som argument… Noen ganger føler jeg meg også dum på grunn av dette. At jeg ikke kan så mye om ting. Jeg er rett og slett ikke interessert i ting jeg ikke kan. Jeg har ikke peiling på religion, politikk, sport eller historie. Det har aldri gått inn, og jeg vil nok aldri prøve å gå inn for å forstå det heller. Men er det egentlig så farlig? Gjør det noe?

Jo, det kan jo faktisk være farlig å være så naiv. Jeg har havnet i diverse kniper av ren naivitet. Jeg har vært blind for mye, som vanlige mennesker ville sett. Som da jeg hadde en stalker som truet familien min, eller en kjæreste som ble fysisk voldelig. Eller de gangene jeg har utsatt betaling etter betaling, og endt opp med konkurs.

Jeg lever nå et godt liv med en snill kjæreste og barn, og jeg har en jobb jeg elsker. Jeg koser meg på fritiden med mine kreative hobbyer, og har alltid nye prosjekter som jeg drømmer om å starte på. Jeg har høye ambisjoner om alt jeg elsker. Jeg vil alltid prøve å nå mine egne mål og visjoner, og jeg gjør mye for å få det til.

Noen ganger har jeg kunder i stolen, som forteller om jobben sin, og drømmene sine. Jeg blir så lett engasjert når folk har drømmer. Jeg ser kanskje veldig lett på det, da jeg selv har “greid det”. Jeg jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. Jeg har ikke hatt det lett hele veien. Jeg har snublet på mange måter underveis. Gått konkurs og har gjeld. Men jeg sitter igjen med noe større enn jeg noen gang drømte om. Så jeg vet at det er verdt det. Derfor liker jeg å pushe folk når jeg ser at de drømmer om noe større.

“Hvorfor ikke bare gjøre det? Hva har du å tape?”

Samtidig ser jeg på disse menneskene som smarte og fornuftige. Det er fornuftig å ha en fast jobb med pensjonssparing og feriepenger. Det er smart å spare penger tidlig i livet slik at man kan kjøpe bolig før man fyller 30. Jeg har ikke gjort dette, men jeg har oppfylt mange av mine drømmer underveis.

Det er sikkert fint å være en mellomting, når man har balanse mellom optimisme og realisme.

Takk for at du tittet innom bloggen min.

Electric⚡️Linda