Hallo i sommervarmen!

Det var så utrolig hyggelig å se kommentarene deres fra innlegget jeg la ut, både på bloggen og på Facebook, etter at jeg spurte dere om blogg-ønsker, spørsmål osv. Her er noen dype spørsmål jeg fikk:

  1. Hva tenker du om indre verdier, spiritualitet/åndelighet?
  2. Hva slags håp har du for fremtiden?
  3. Er du en vår, sommer, vinter eller høst- person?
  4. Hvilke mennesker inspirerer deg?
  5. Lever du for å jobbe, eller jobber du for å leve?

 

Hva tenker du om indre verdier, spiritualitet/åndelighet?

Faktisk litt spesielt at jeg fikk dette spørsmålet, for senest for noen kvelder siden satt jeg og tenkte på hvor mye jeg har forandret meg i forhold til akkurat dette. Som tenåring var jeg helt med på alt alternativt. Sikkert mye fordi min mamma også var det, og er fortsatt noe ennå. Jeg pleide å være helt troende, på astrologi, numerologi, spiritisme, tarot, spøkelser mm. Jeg leste faktisk masse bøker om det, pugget stjernetegn, horoskoper, planeter og alt det der. Jeg var til og med en del av en hekse-sirkel en god stund. Jeg hadde en debatt foran hele skolen med en prest under et foredrag om Spiritisme på ungdomsskolen. Jeg elsket å spørre folk om når de var født sånn at jeg kunne tenke meg hvordan de var som personer, da jeg hadde pugget stjernetegn. Jeg trodde virkelig på det.

Men jeg ble veldig mett på dette etterhvert som jeg ble eldre, og da jeg møtte Marius, ble jeg mer bevisst på egen vilje, passion og styrke, og ikke at stjernene eller skjebnen bestemte livet mitt. Jeg er fortsatt noe åpen, jeg tror litt på romvesener, ånder, og litt astrologi, men jeg har sluttet totalt å lese horoskop.

Når det gjelder indre verdier, er jeg litt av en vinglepetter. Jeg er ikke en med ekstremt sterke meninger, jeg er veldig lett å påvirke. Jeg skifter lett mening om ting. Men jeg merker at med alderen kommer de indre verdiene snikende på, sikkert fordi man sakte men sikkert blir tryggere på sine egne meninger.

 

Hva slags håp har du for fremtiden?

Jeg er en streber, jeg higer etter det neste kapitlet nesten hele tiden. Det er på både godt og vondt. Jeg må til tider sette meg selv på pause og påminne meg selv om å leve her og nå. Jeg har mange håp og drømmer om fremtiden.

Øverst på listen er å bli gjeldsfri når det kommer til skattegjelden min (se eget innlegg). Jeg er i slutten av 30 årene og eier ikke bolig, så bolig ligger også på ønskelisten. Det er kanskje materialistisk, men jeg må innrømme at jeg rett og slett er ganske materialist.

Ellers håper jeg at livet fortsetter å smile slik det har gjort for meg ganske lenge. Jeg har det veldig bra med meg selv og med mine nærmeste. Jeg håper fødselen går bra, og at babyen er frisk.

 

Er du en vår, sommer, vinter eller høst- person?

Jeg har alltid sett for meg årstidene som livets syklus. Våren er fødselen, sommeren er livet, høsten er døden og vinteren er hvilen.

Vinteren er jeg ikke særlig glad i. Jeg er ikke glad i å stå på ski eller være ute i kulda. Is og sludd, finnes det noe verre? Det eneste hyggelige er julen og hytteturer. Resten er stort sett forferdelig…

Høsten er bedre. Det er vel på grunn av alle de vakre fargene. Men jeg liker ikke at det blir kaldere og mørkere. Det positive er dataspill og filmer, at det er lov å holde seg innendørs.

Våren liker jeg veldig godt, det er deilig å se snøen smelte, blomstene dukker opp og fuglene kvitrer. Og følelsen av at sommeren er på vei, det finnes nesten ikke noen bedre følelse.

Men sommeren er aller best, spesielt august! Lette klær, varmen, fuglekvitter… Mennesker er ute og smiler. Jeg er definitivt en sommerperson. Jeg blir like trist hver gang jeg tenker på hvor kort sommeren er.

 

Hvilke mennesker inspirerer deg?

Jeg blir inspirert av kvinner som gjør det bra. Madonna er vel øverst på denne listen, da hun er en dame som vet hva hun vil, og får det alltid til. Uansett hva det gjelder, om det er sangere, skuespillere, fitness damer, bloggere, tatovører, kunstere osv. På instagram liker jeg å følge mennesker som gir meg mye inspirasjon. Tenkte jeg skulle lage et eget innlegg om det om ikke så lenge, og plukke ut mine største inspirasjoner.

 

Lever du for å jobbe, eller jobber du for å leve?

Et herlig spørsmål. Her er jeg heldig å kan vel si begge deler. Jeg innrømmer at jeg jobber for å leve, med tanke på at jeg ønsker å jobbe hardt nå, sånn at jeg kan investere i en fremtid hvor jeg har mulighet til å jobbe mindre og leve mer. Samtidig er jeg såpass heldig at det å gå på jobb er noe jeg elsker, så jeg lever også for jobben min.

 

Jeg svarer gjerne på flere spørsmål, så bare kom med flere hvis du har noen på lager. Bare skrik ut i kommentarfeltet under!

Tusen takk for at du er her og leser! Ha en fortsatt herlig dag!