Jaget i over 16 år

Jaget i over 16 år

Jeg er jaget. De er etter meg. Jeg har prøvd å komme meg unna, løpe fra de, men de er alltid hakk i hel. Jeg glemmer dem til tider, da jeg ikke ser de, eller fordi de virker langt unna, men de er alltid rett bak meg. I over 16 år har de jaktet på meg, for i over 16 år har jeg hatt en voksende skattegjeld. DE er kemnere!

Soloppgangen idag tidlig, på vei til møte

Da jeg startet som tatovør, og registrerte meg som selvstendig næringsdrivende, begynte jeg fort å tjene egne penger. Men på den tiden var det ikke mange tatovører som brukte bankterminal, så alle pengene jeg tjente var i kontanter, og etter at jeg hadde betalt prosenter til studioet hadde jeg alltid “lommepenger”. Jeg var på en måte flink og førte all inntekt, jeg ville jo tross alt spare penger og kjøpe meg bolig etterhvert. Jeg ble fort veldig snill og spandabel for venner, gikk på alle luksusfeller som fantes. Festing, interiør, sigaretter, alkohol, pepsi max, bensinstasjon-mat, klær, CD´r og masse mer unødvendig søppel… Når så det første kravet fra kemneren kom, var det fort gjort å bare legge i en haug og glemme den. Over tid lot jeg haugen vokse, og fler og fler krav kom. Jeg var 20 år gammel, veldig ung og dum, og lot en slags apati og en gradvis utviklende konvolutt-angst skjule den økonomiske krisen, slik at jeg kunne fortsette min ungdommelige og kule livsstil som tatovør.

I perioder tok jeg meg i kragen, og hadde dialog med kemnere, betalte ned litt og litt underveis. Men da jeg jobbet mer og tjente mer, krevde de også inn høyere skatt, og hvert år fikk jeg større og større skattesmell. Jeg rakk aldri å betale de gamle kravene før de nye kom, og gjelden bare fortsatte å vokse, selv om jeg betalte de hele tiden.

For 3 år siden kom de og tok bilen min. Den Toyota´n kjøpte jeg etter at Frida ble født, slik at jeg kunne kjøre henne i barnehagen på vei til jobb. Det var en Corolla stasjonsvogn, sølvfarget, 2003 modell. Ganske fin og veldig praktisk. Jeg angrer på at jeg ikke undersøkte hva dette ville innebære, for den bilen regnet jeg ut skulle være verdt 60.000 kroner, og da den ble tvangssolgt for 25.000 slettet de kun 16.000 av gjelden min, etter alle gebyrer. Hadde jeg bare solgt den selv, kunne jeg slettet 60, og ikke 16! Man lærer så lenge man lever sier de… Ikke lenge etter at de tok bilen min slo Moss kemner meg i konkurs. Det er de jeg skylder mest. Men det jeg lærte da er at skatt forsvinner ikke, uansett konkurs eller ikke. Jeg skylder de nå mye mer enn jeg gjorde da, da de legger på renter og gebyrer hele tiden.

d2a095af-283e-4f1b-afa6-9e807e5905fa.jpg

I går hadde jeg et møte jeg har lengtet etter. Jeg fikk endelig hjelp til å skrive en skikkelig søknad med rikelig dokumentasjon og en super tight betalingsplan som Skatteetaten forhåpentligvis vil godta. Jeg sendte inn søknaden, og venter svar innen 3 måneder, forhåpentligvis før jul.

De jager meg ikke lenger. Ikke på den måten. De er fortsatt bak meg, eller rundt meg, men de er imøtekommende, smiler med en kaffe i hånda, og gjør bare jobben sin.

Nå er jeg voksen, det er på tide å snu alt til en dialog istedenfor å føle seg som et offer. Jeg var aldri et offer. Det er ikke synd på meg. Jeg må bare gjøre opp, enkelt og greit! Nå er det nok.

Del dette innlegget!

Legg inn en kommentar