OMG! Oversharing ass!

OMG! Oversharing ass!

Jeg er veldig takknemlig for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått den siste tiden siden jeg begynte å skrive mer personlige innlegg på bloggen, og ikke bare vise frem tatoveringer.

En gjentagende tilbakemelding er at jeg er modig fordi jeg deler av meg selv. Jeg ser ikke helt det. Mulig dette er fordi jeg ikke alltid leser mellom linjer og alt det der, og skjønner ikke alltid hva folk «egentlig» mener, men jeg skjønner ikke hvordan det skal være modig.

Kanskje jeg bare har et feil syn på ordet. Når jeg tenker modighet ser jeg for meg Braveheart, Game of Thrones, løvetemmere, og Pippi Langstrømpe som går på line…. Jeg tør ikke å hoppe ut i et basseng en gang, jeg tar stigen. Jeg får angst anfall midt i barnebakken på slalåm.

Hvordan er det modig å dele av seg selv? Hva kan skje med meg?

Kanskje jeg bare er så naiv og godtroende at jeg tenker det beste om alle, og at de som vil lese det jeg deler gjør det, og de som ikke vil, kan finne på noe annet.

Jeg har ikke vært redd for å dele noe med dere, men jeg har derimot vært litt «redd» for at jeg skal dele for mye, sånn at dere tenker «OMG, oversharing ass»… Og jeg vet at pappa leser bloggen min, så jeg må jo oppføre meg litt her.

Men for hvert innlegg jeg skriver, og får et par hyggelige «rett fra hjertet»-kommentarer får jeg bare en ny bekreftelse på at dere tåler å høre det jeg kommer med, og at jeg kan få lov til å fortsette. Rart egentlig – jeg har virkelig fått en boost på selvtilliten på grunn av dette. Jeg liker det mer og mer. Vil skrive hele tiden, vil lage masse nye videoer, men døgnet har ikke nok timer.

Takk for at dere lar meg være meg 🙂

Digger dere!!!

Del dette innlegget!

Legg inn en kommentar