Personlig 

Borderline

Jeg vil påpeke at det å skrive om en psykologisk diagnose på denne måten er for meg ikke noe rop om sympati eller noe. Jeg vil bare dele min personlighet med dere, og dette er en del av den, på både godt og vondt.

Allerede før jeg var 1 år gammel fikk mamma spørsmålet fra mange om jeg kanskje var hyperaktiv, siden jeg klatret utenfor trapperekkverk, i vinduskarmer og oppå gjerder så fort jeg kunne gå. Jeg var såpass aktiv at isteden for å gjerde meg inne satte mamma på meg en hjelm og sele, sånn at jeg fikk sprellet nok rundt. Så i barndommen trodde mange at jeg kanskje hadde ADHD.

img_3924.jpg
Pappa, eller Inspector Gadget som jeg kalte han, bygde mye rart i oppveksten min…

Jeg fikk alltid høre at jeg var multitalent, jeg var god på språk, tegning, musikk og til og med matematikk. Men jeg gjorde aldri lekser, jeg glemte de på skolen eller hjemme, glemte alltid å ta med gymtøy og blokkfløyte når jeg skulle.

Minner har alltid vært veldig diffuse, alltid slitt med både kort- og langtidshukommelse… Jeg har alltid vært veldig følsom og lett påvirket av andre rundt meg, lett for å bli ekstatisk glad, og veldig lett for å knuses totalt og føle at verden klarer seg bedre uten meg.

Som voksen har jeg hatt mye problemer med avtaler, rutiner, frister osv. Rutiner har jeg aldri klart å holde, jeg må bli bedt om de mest essensielle ting en mamma, kjæreste osv må gjøre i hverdagen. Bare det å tenke på middager, eksisterer ikke i min hjerne, jeg må bli påmint eller spurt om det. Jeg har ødelagt mye for meg selv igjennom årene, aldri klart å holde på et langsiktig privat prosjekt som kosthold, trening, økonomistyring, renhold, hygiene mm. Økonomi er et kapittel for seg selv, noe jeg ikke orker å nevne i denne omgang…

Overspising har vært en stor uvane siden tenårene. Først nå er jeg såpass mer våken og bevisst på min oppførsel at jeg endelig har tatt tak i det, mer om min slanking her

Processed with VSCO with a5 preset

Selvtillit har jeg vel aldri hatt nok av. Jeg vet om et par ting jeg er ganske god på, ellers er jeg ekstremt flink til å tråkke ned på meg selv og føle at alle andre er bedre enn meg. Det tar tid å jobbe med dette, men det er en av mine største prioriteringer – å lære meg å vite at jeg er bra nok!

Sosialt samvær har blitt verre i voksen alder. Jeg er ikke god på vennskap, er ikke flink til å holde på de. Men jeg savner ikke spesielt vennskapene, bare noen av menneskene. Jeg føler meg til tider litt som en robot i et vennskap, at jeg er den kalde og harde uten synlige følelser, samtidig som hjertet banker på ekte innvendig. Veldig vanskelig å forklare dette, men jeg føler meg tryggest når jeg er helt alene. En tidligere kollega mente han var sikker på at jeg hadde Asberger, mye på grunn av dette rundt det sosiale.

Jeg trives best i mitt eget selskap, men klarer ikke heller å være singel. Jeg er utrolig glad for at jeg har Marius. Uten han hadde jeg vært et vrak uten like. Han tolererer min ustabile mentale helse, lar meg dagdrømme og fly litt, men holder meg samtidig litt stødig på bakkeplan. Skrev nettopp et innlegg om han her. Jeg er ekstremt impulsiv, alltid levd fra hånd til munn, shoppet uendelig med unødvendigheter, spist, røyket og drukket opp store summer i løpet av årene… Nå har jeg lært å ikke ha så lett tilgang til penger, og heller bruke faste trekk via nettbanken.

For ca 2 år siden, fikk jeg “endelig” en diagnose, men ikke den jeg trodde. Jeg hadde visstnok bare 4 av 5 “kvalifikasjoner” til Asberger, og ADHD kunne han ikke finne ut av, fordi han mente min diagnose Bordeline lå i front, og overskygget en evt ADHD utredning. Ironisk nok endte jeg opp med å skylde psykologen penger også…

Jeg lar aldri Borderline være en del av mine tanker i hverdagen, jeg går ikke rundt med en diagnose, men når jeg først får angst, er det veldig greit for meg å vite at det er en grunn, en liten glitch i hjernen min som gjør at jeg bare overdriver midlertidig innvendig, og at det vil gå over snart. Det gjør anfallene litt enklere å takle, og jeg klarer å unngå å forverre de. Jeg har heldigvis lange flotte perioder uten noe form for angst, da de kommer kun av triggende situasjoner. Det er personlige konfrontasjoner som trigger mest. Det er vel derfor jeg alltid har sett på meg selv som konfliktsky.

fff11cf4-cf15-4354-b5e5-aa75a367fad0.jpg

Jeg er ekstremt heldig som har en flott familie, samboer og datter som elsker og støtter meg konstant, et utrolig flott yrke som gir meg kreativt utløp og hver eneste dag og sist men ikke minst en indre glød som nesten alltid pusher meg fremover og gir meg nye muligheter.

Jeg har nok noen gode egenskaper tross alt. Jeg er mye mer enn jeg husker…

Hvis du vil lese mer om Borderline: https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-borderline-personlighetsforstyrrelse 

Related posts

One Thought to “Borderline”

  1. Vil du ha en diagnose til? Her er den: KUNSTNER.
    Mange kunstnere vil kunne kjenne seg mer eller mindre igjen i det du skriver…. meg selv inkludert. Du har en særdeles velutviklet høyre hjernehalvdel, ( den kunstneriske) som den venstre hjernehalvdel må lide for…
    Har hørt at barn som hopper over krabbestadiet ofte får en ubalanse mellom den høyre og venstre hjernehalvdel. Du klatret før du kunne gå, i stedet for å krabbe…;-)

Legg inn en kommentar

FØLG MEG

Få mine nyeste innlegg direkte til din e-post:

%d bloggere liker dette: