Han var egentlig ikke min type…

Han var egentlig ikke min type…

Ganske spesielt å tenke på, gutta jeg omgikk som yngre… Han høye, han kule, han tøffe, mobberen, han med moped, han som spilte i band, drankerne, han som ikke orket å søke jobb, de som drev med narkotika, de ustabile, han som var voldelig eller han som stalket meg i mange år… Stort sett Bad Boys av forskjellige grader…

Var singel fra 2009. Så i 2013 ble jeg lei av nettdating, men ga det en “siste sjanse” enda en gang, via Møteplassen. Og på skjærtorsdag fant meg en profil som hadde sett på min, men ikke skrevet til meg. Så jeg skrev, fikk svar, og straks var vi på facebook og chattet videre. Bildene hans var så tiltalende for meg. Han virket først som en bad boy, litt sånn “jeg gir egentlig helt faen i dette” – holdning, men aller mest ble jeg tiltrukket av hans blikk fullt av selvtillit og indre styrke. Så tenkte jeg bare – fader heller – stikker til Oslo og møter han, ikveld! Det var liksom nå eller aldri.

2013-03-28 23.26.13.jpg

Jeg dro på Inferno og besøkte tidligere kollega Trine Grimm, selv om sånn musikk ikke er min greie i det hele tatt, men det fungerte som en unnskyldning for å “tilfeldigvis være i området”. Marius kom for å møte meg for første gang, hadde med en kompis, og vi gikk ut og tok noen drinker, som til slutt endte med klining på dansegulvet!!! Thoohoo!

10610655_10156739690390220_5588130843577864070_n.jpg

Bilde fra kvelden vi møttes, kompisen hans tok bildet, ble litt blurry 🙂

Vi var sammen nesten hver dag etter det. Jeg hadde nettopp flyttet studioet til Oslo, så jeg slapp å pendle til Moss en god del. Men han var på en måte ikke min type, han var ikke en ny Bad Boy. Han var ikke dekket med tatoveringer, og vil heller ikke ha noen. Han var en Mann, og han ga meg en helt ny type trygghet. Det tok meg litt tid for å virkelig innse hva jeg hadde funnet.

Vi flyttet sammen på Majorstuen i august 2013, og har etter det aldri vært fra hverandre mer enn et par dager i strekk. Vi gjør alt sammen. Vi er trygge på hverandre. Vi trives alltid i hverandres selskap, med eller uten innhold eller dialog. Vi er nesten alltid enig om alt, men tolererer også hverandres forskjeller. Vi er ikke like, men vi har felles planer, verdier og drømmer.

Frida ble fort veldig glad i Marius, og han i henne. Han behandler henne som sin egen familie, både med kjærlighet og sunn disiplin. Han er vel egentlig en mer forelder for Frida enn det jeg selv har vært for henne. Han sjekker om Frida har gjort lekser og blir med på foreldremøter. Han gjør det meste hjemme, da jeg er verdiløs som housewife. Jeg er virkelig ikke god på matlaging, det er i hvert fall sjeldent særlig spiselig. Men jeg tar meg av klesvasken i hvert fall 🙂

Han er både den søte lille hvite engelen på skulderen som hvisker oppløftende ord når jeg trenger det, men også den lille røde djevelen på den andre skulderen som pusher meg og tøffer meg opp når jeg er en pingle.

Jeg eier ikke alle egenskaper som skal til for å drive en bedrift, så tross at jeg har drevet som selvstendig siden 2000, gikk jeg konkurs med Attitude i 2015, på grunn av store uventede utgifter. Jeg hadde i alle år levd fra hånd til munn, gikk som regel alltid litt mer enn rundt, og brukte det lille overskuddet jeg hadde på reiser, messer og unødvendigheter til studioet mm. Marius foreslo først å hjelpe til litt i studioet, og bestemte seg etterhvert å kjøpe opp alt inventaret, starte eget nytt firma og drive Attitude videre. Stoltheten fikk en knekk ved å gi fra seg selve bedriften til en annen, men det er en trøst at det er nettopp Marius som nå er sjefen. Jeg kan fokusere på å tatovere mine kunder, og å være mentor for kollegaer og lærlinger når de trenger det. En stor vekt ble fjernet fra mine skuldre. Marius har tettet skuta som sank, og nå seiler vi bare fortere enn noen gang. Kjenner nesten vinden i håret når jeg tenker på det.

Jeg trodde ikke det skulle være sunt for oss å jobbe sammen, men siden vi stort sett er i hver vår etasje, går vi ikke oppå hverandre, men ses ofte i lunsjen og små pauser. Før vi jobbet sammen hadde vi ofte små knekker, eller rettere sagt jeg hadde mine dramatiske utbrudd, og han skrev praktiske notater om hva vi kunne forbedre i forholdet. Men etter at han ble ny eier av Attitude har vi ikke hatt en nevneverdig negativ opplevelse eller krangel, og nå har vi jobbet sammen i nesten 3 år. Jeg føler meg nok mer trygg på hele min livssituasjon, så jeg har ikke dramatiske utbrudd like ofte. Skal forklare litt mer rundt det en annen gang.

img_3239-2.jpgJeg tenker ofte på hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde stukket til Oslo den skjærtorsdagen og møtt han. Sånn som han har reddet meg fra en veldig usunn livsstil med alkohol og sigaretter, styrket psyken min, reddet Attitude fra døden og totalt sett gitt meg en stabil hverdag full av kjærlighet og støtte. Jeg har fortsatt noen punkter på “listen” vår, som jeg vil jobbe med for å dyrke vårt forhold, men også for å bli et generelt bedre menneske i helhet, og jeg er godt igang med punkt nr 1: ta vare på meg selv (kropp og helse), mer om det her

Rart egentlig, at jeg fortsatt etter over 4 år fortsatt føler meg skikkelig nyforelsket i han. Det kan være de små stundene hvor han går forbi rommet mitt på jobb, eller at jeg ser han utenfor på gaten når han skal ut et ærend. Sånne små moments hvor jeg tenker at han er så kjekk og snill og herlig, og hvor heldig jeg er som har han. Det bare fylles opp med masse sommerfugler i magen…

Så til slutt mitt råd til deg som venter på drømmeprinsen, den perfekte mannen, ridderen på hesten osv. Glem det! Han dukker ikke opp av seg selv, han kommer ikke til å banke på døra di sånn plutselig. Du må ut og lete selv, ikke bare scrolle eller swipe febrilsk på nettet. Og du kommer til å feile flere ganger før det klaffer, og når det gjør det er han faktisk bedre enn det du forventet. Men du må også jobbe for å beholde han. Ikke ta han for gitt, akkurat som at du selv ikke ønsker å bli tatt for gitt.

6 kommentarer

    1. Author

      Tusen takk 🙂

    1. Author

      Takk 🙂

  1. Fantastisk <3 Du er heldig som har funnet en så flott mann 🙂

    1. Author

      Ja det er jeg ❤️

Legg inn en kommentar