Klar Ferdig Gå! (bursdags forsett)

Klar Ferdig Gå! (bursdags forsett)

Dette er en introduksjon til en del av mitt liv jeg vil dele med dere. Jeg vet at det er andre som meg der ute, så jeg bare hopper ut i et mer personlig tema.

Jeg har bursdag idag. Jeg er nå 37. Jeg er overvektig. Ikke veldig visuelt overvektig, jeg ser  faktisk ikke veldig spesielt tykk ut, men legen min og BMI kalkulatorene sier at jeg er overvektig. Min BMI er idag 30,1, da jeg veier 87kg og er 170cm høy. Jeg vet at BMI ikke er den sikreste fasiten for de fleste, men en pekepinne for hvordan man ligger an.

Jeg vil ned 20 kilo for å oppnå en normal sunn vekt. Kanskje dette høres provoserende ut for deg, men for meg er det mer en realitet. Det er hva det er. Jeg er hva jeg er. Men jeg er ikke kroppen min, det er ikke som det er ment å være eller noe, jeg vet det er helt valgfritt. Jeg vil bare bli sunn og frisk, og leve lengst mulig, da det er så mye spennende som skjer, mange muligheter, og jeg vil rekke å gjøre mest mulig før jeg er ferdig med dette livet.

HVORFOR?

Vel, jeg kan like gi deg den lange historien. Jeg var tynn som tenåring. Jeg hadde et normalt aktivitetsnivå, selv om jeg aldri trente eller gikk på noe aktivitet. Dette forandret seg i løpet av 20-årene…

Jeg begynte å tatovere i år 2000, da jeg fylte 20 år. Og dette har vært min fulltidsjobb siden (unntatt året jeg var gravid og hadde ekstrajobber da tatovering hadde en liten nedtur, og ga ikke nok inntekt).

Å arbeide som tatovør ødelegger kroppen gradvis, nesten som frisøryrket, bortsett fra at vi som tatovører sitter stille og små-roterer på armen og hånda hele dagen, mens frisøren har muligheten for å skifte arbeidsstillingen oftere. Uansett, slike arbeidsstillinger, hele dagen, hver dag, år etter år… Dette gjør ikke akkurat underverker for kroppen. Nakken, skuldrene, ryggen, armen og håndleddet slites ut gradvis over tid.

Jeg har ofte senebetennelser i armen, stivner i nakken, stråler smerter nedover armen ut i hånda. Jeg har fått kortison sprøyter, gått til kiropraktorer, naprapat, fysioterapeut, akupunktør, prøvd smertestillende, voltarol krem osv… Alle disse har hatt minimal effekt, og legen ba meg bare om å jobbe mindre.

Når jeg var gravid med Frida fikk jeg kjapt bekkenløsning, og for å unngå smerter ble jeg mest liggende i senga, spille tv spill og spise. Jeg gikk da opp 30 kilo, fra 65kg til 95kg. Jeg er 170cm høy. Jeg gikk også fra størrelse 38 til 44. Etter at Frida var født hadde jeg ingen motivasjon til å bevege meg, for alt var så tungt, smertefullt og slitsomt. Jeg syntes bare synd på meg selv, hatet mitt eget speilbilde, og begynte å mobbe meg selv. Selvtilliten ble totalt knust. Jeg var ikke verdt arbeidet med å prøve å gå ned i vekt, jeg visste jeg ikke ville klare det uansett. Isteden trøstespiste jeg godteri, brus, burgere, alt med mye kalorier. Akkurat som jeg var mitt eget offer, spilte jeg et skuespill for meg selv, ødela kroppen min, for å så kunne gråte over det, for å kunne trøstespise mer… Rar ond sirkel.

270720074921.jpg
Bilde av meg i Stavanger Tattoo Convention, tror det var 2007, på min høyeste vekt, 95kg.

Etterhvert fikk jeg mer og mer vondt i kneet også. Jeg måtte i perioder sette meg på en benk el.l. etter 10 minutters gange, da det føltes ut som om kneet skulle eksplodere. Jeg ble flau, følte meg som en 100 år gammel dame, som ikke kunne gå mer enn 10 min. Jeg vurderte faktisk på et tidspunkt å skaffe meg en stokk, men dette skremte meg også, tanken på å godta smertene, isteden for å gjøre noe med det. Legen sa jeg var fortsatt for ung til å skifte ut kneet, så hun sa at mitt første oppdrag er å gå ned til en sunn vekt. Jo mer jeg går ned, jo mindre belastning får jeg på knærne, og jeg kan beholde de lenger.

Jeg hatet gymmen. Jeg ble aldri med å gymmen på skolen, på videregående fikk jeg “Ikke grunnlag for karakter” fordi jeg nesten aldri møtte opp. Jeg var lat, og bortskjemt på ungdommelig forbrenning. For et par år siden skaffet jeg meg en personlig trener, som jeg trente sammen nesten hver uke lang periode, tror det varte i nesten et år. Det var en bra oppvekker, jeg lærte hva jeg burde trene i forhold til smertene mine og hvordan bruke trenings-maskinene riktig. Etterhvert som jeg ble litt sterkere, begynte det å bli gøy å trene. Men på grunn av manglende budsjett (og etterhvert min første konkurs) måtte jeg kutte ut PT, og dermed sluttet jeg å trene helt. Under ett år senere kom alle smertene jeg hadde trent vekk, tilbake igjen.

Nå, nesten 11 år etter fødselen, har jeg gått ned totalt 8 kg av disse 30, og gått ned fra størrelsen 44 til 42. Dette har jeg klart på nesten 11 år ved å prøve halvveis å trene litt sporadisk, spist litt sunnere til tider, prøvd dietter, osv. Jeg har ikke tenkt til å bruke like lang tid på å gå ned resten av mine kg. Ikke det at kilogram er det viktigste, men det å bli sunnere, friskere, og til slutt forhåpentligvis smertefri. Jeg må forandre min hverdag, og jeg vil! Jeg vil være det beste jeg kan, og kunne gi meg selv et langt og friskt liv.

HVORDAN?

Ja, si det du… Vel, gradvis har jeg åpnet øynene for den enkle matematikken – for å gå ned i vekt må du spise mindre enn du forbrenner hver dag.

MAT – Så etter alle rare dietter, skjønner jeg at for meg handler det mest om egne rutiner. Jeg er veldig dårlig med rutiner. Jeg glemmer å spise på jobb, og spiser da ofte veldig store måltider når jeg først spiser, pluss små-spising av snacks i hytt og pine. Så jeg skal fra nå spise regelmessig (setter på en alarm til faste tider), porsjoner i størrelse av min egen knyttneve (anbefalt av lege) og holde meg mest mulig unna sukker.

TRENING – Planen er å trene minst 3 ganger i uka. Foreløpig har jeg mye motivasjon, så jeg gleder meg faktisk til imorgen tidlig. Da stikker jeg til treningsstudioet før jeg drar videre til jobb. Jeg har tjuvstartet litt, ved å ha trent litt de siste 2 ukene, og kjenner at jeg skal få til en ny og sunn rutine på dette fremover. Jeg har fått tilsendt en treningsplan fra en god kunde, så jeg starter med denne, og vil sikkert utforske dette mer senere.

MITT MÅL

Selvsagt drømmer jeg om en flott kropp i en flott bikini til neste sommer, full av selvtillit. Men mitt realistiske mål er egentlig bare å nå en sunn vekt, føle meg frisk og bli helt smertefri.

Men for å gjøre hele greia mer interessant, vil jeg sette en deadline for meg selv. Jeg gir meg selv den beste bursdagsgaven neste år! Jeg skal nå 67kg innen min neste bursdag – 27. august 2018 – 20 kg på 1 år!

Klar ferdig gå!

8 kommentarer

  1. Herlig og ærlig skrevet. Masse lykke til Linda😊

    1. Author

      Tusen takk Tone! Setter pris på det!

  2. Så bra Linda. Masse lykke til, og gratulerer med dagen!! Hipp,Hipp. 😊🎉🎈

    1. Author

      Tusen takk!

  3. Vurdert å prøve my fitness pall? Finnes i app store. 🙂

    1. Author

      Skal sjekke det ut! Digger apper! Takk!

  4. Dette her er skikkelig uventet og tøft å lese. Det er skikkelig kult å høre noen sette ord på hvordan denne jobben og livsstilen som tatovør som vi har kan “spise deg opp” og man føler at man ødelegges/brytes ned av det statiske arbeidet. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier Linda. Du er modig og jeg har my respekt for at du tørr å være sårbar og åpne deg opp. You GO girl! blir så inspirert av din historie

    1. Author

      Tusen takk! Godt å høre! Er ny på å skrive slikt, så setter pris på tilbakemelding 🙂

Legg inn en kommentar